Salama topko!

Nå har vi funnet oss litt mer til rette her på Lovasoa. Vi har truffet mange hyggelig mennesker som jobber for NMS, blitt litt kjent i byen og fått vite litt mer av hva vi skal gjøre.

De første dagene har vært fulle av masse inntrykk. Byen vi bor i heter Antsirabe og er en ganske fattig by. Langs gatene er det fullt av tiggere og folk som desperat prøver å selge oss ting. Det er ofte små gatebarn som følger etter oss i håp om å få hjelp. Det er ganske tøft i begynnelsen, og vi har fått skjønne hvordan den virkelige verden er. I gatene er det også fullt av noe som heter "pousse-pousse". Dette er en slags løpende taxi hvor fattige menn løper med vogner akkurat som hester. De fleste løper barbent. For en tur koster det 1000 ariary (3 kr). Helt absurd for oss, men helt vanlig her.

Vi bor på Lovasoa senteret, men vi kaller det bare for tunet. Her på tunet er det flere hus med forskjellige funksjoner. Det bor tre norske familier her fast, et par gassiske familier, tre ettåringer, flere besøkende og oss. Vi bor i 3 etasje i gjesthuset. Her har vi en fin leilighet med kjøkken, bad og to soverom. Veldig rart å bo så fint, og se ut vinduet over muren hvor det er en helt annen verden.

Vår hovedoppgave her nede er å være på en døveskole. Her bor det 100 jenter og 100 gutter på to internater. Disse barna kommer fra forskjellige steder uten å kunne noe tegnspråk fra før. Alderen er fra ca 5 til 20 år. På internatene jobber det til vanlig bare 3 voksne, så oppmerksomhet og voksenkontakt er det lite av. Vår oppgave vil være å leke og være sammen med barna når de ikke har skole. Dette begynner vi med om et par dager.

På onsdag begynner vi med tegnspråkkurs som vi skal ha i to uker. I tillegg skal vi lære gassisk, og få litt innføring i kultur og hvordan ting fungerer her.

Bilder kommer i morra hvis vi har bedre nettforbindelse. Yeah.