lørdag 26. mai 2012

Siste stopp på reisa

Da har vi forlatt Ecuador og er nå booka inn på et flott hotell i Lima, Peru. Her skal vi kun være til i morra. For i morra begynner vår 12-dagerstur opp til Machu Picchu og inn i Amazonas. Vi skal altså fly til Cuzco i morra og være der en natt. Deretter skal vi gå The Inka Trail opp til Machu Picchu, som tar ca 4 dager-ish. Så er det Amazonas som står for tur. Der skal vi være i 2 netter og det eneste vi vet er at vi skal bo i junglelodge og padle i kano. Informasjonsmøtet er ikke før om 3 timer så vi har egentlig ikke så mye peiling enda. 

Dette er siste stopp på reisa før vi skal hjem. Rart at tida har gått så fort...


 ... men føles likevel en god stund siden Gardermoen 13 januar...

 ... tida på Madagaskar og døveskolen...

... og roadtripen i USA.

 Vi har hatt det topp i Ecuador...
 

og nå lader vi opp batteriene til siste etappe av turen.

Come together


Jah... Torgrim speaking.

Etter at jeg valgte å reise alene har ting egentlig gått veldig bra... har verken blitt vokdtatt eller ranet :)
Men jeg måtte selfølgelig modifisere litt for å øke sjansene mine her i den ville vesten:

                                  Så jeg tok opp treninga fra i høst og skinna hodet!



Her i Cuenca har tiden virkelig gått fort med: Paintball, go cart, 17 mai feiring og fotballspilling
Og under oppholdet her har jeg bodd hos selveste jesus!! Og jeg har nå skjønt hvordan gjestfrihet VIRKELIG er.
Og bli vartet opp av selveste jesus er ikke hverdagskost, så jeg har virkelig nytet disse dagene i casa del jesus. Har blitt servert diverse himmelske retter av hans kone (anita) og sovet på det fineste rommet i 2 etg.

I tillegg er sønnen til jesus (jonathan) og hans venner meget kul å henge med.
Så dette oppholdet i Cuenca var en eneste himmelsk opplevelse.

Illustrasjoner:

 Familien til jesus! for en heilig gjeng
 Paintball i ræva
 Go cart (det va heilt vilt artig!! sett det nesten på linje med fallskjermhoppinga)
 Vaffelkake i pannekakeform med vennene til jonathan
 Det må jo prøves det og....
 17 Mai feiring med de norske i byen
 Fotballspilling i sør-amerika (ett av mine høydepunkt)
Alpakka i cajas nasjonalpark (tru det eller ei så va æ livredd når bilde ble tatt,
viste ikke om han skulle angripe eller ikke. Klare du å lese hva de øynene vil?)




Foreningen med de andre var helt fantastisk!! Vi møttes på flyplassen i Guayaquil kl 6 på morgenen med gode klemmer og gode historier.
Gruppa er endelig blitt hel igjen og jeg har endelig noen å snakke fort og uforståelig nordnorsk til igjen! og selfølgelig noen jeg forstår på alle mulige måter, ( har faktisk vært til tider meget frustrerende og ikke forstå en dritt av det alle andre sier :P)

onsdag 23. mai 2012

Cuenca


Da har vi forlatt strand og bikini til fordel for fjell og ullgenser. Vi befinner oss for tiden i Andesfjellene og byen Cuenca. Visste du at.. Cuenca ligger på ca 2800 moh, og er omringet av masse fine historiske byggninger. Her koser vi oss, og fasinerer oss over hvor mye forskjellig Ecuador har å by på (bortsett fra kommunikasjon på engelsk). Men selv om ecuadorere ikke er verdensmestere i engelsk, er det hvertfall ingen som er bedre enn dem på å strikke gensere og å lage bananchips. Dette har vi nytt godt av! Vi er i Cuenca til fredag da vi drar videre til Peru!!








Siden vi faktisk befinner oss i Andesfjellene, måtte vi selvfølgelig ut å teste terrenget. Vi kjørte buss til Parque Nacional Cajas, og fikk oss en liten fjelltur. Dagens høyeste punkt: 4000 m.o.h!





Her er også noen bilder fra Canoa:

  

 



  

  

onsdag 16. mai 2012

Going SOLO!!

Jaaa... da har jeg Torgrim Oksavik Lockertsen av hemmelige grunner forlatt resten av saueflokken til fordel for litt aleinatid med egene tanker, meditasjon og beiting på eget gress!!
Har trosset min mor som sa jeg ikke skulle dra aleine og frykter ris når jeg kommer hjem (glemte også morsdagen.... noe som ikke gjør situasjonen bedre:/)

har til nå:
Vært på hostel og truffet en rekke reflekterte (tyske)backpackere
Vært på fjellet med villhester og kaniner springende mellom mine ben
Vært i en kirke med himling av gull og hatt livets samtale med presten
Vært i papallackta i noen varme badebasseng og meditert med 20 munker
Sett noen meget tankevekkende filmer på dataen
Tatt en relativt lang busstur til Cuenca, med tid til ettertanke og reflektering

Befinner meg nå hos min venn jonathan i cuenca som karen nevnte, og her er planene lagt slik:
-fotballspilling
-ete marsvin
-fotballspilling
-fotballspilling
-paintball
-fotballspilling
-++++++

Har jeg forresten nevnt at fotball her i søramerika er nesten en relegion!! nei, som jeg leser over har jeg ikke nevnt det...
Fotball er så stort her i søramerika at de spiller det overalt! I taxien i trappen i heisen og i hallen!
Ja i noen ekstremtilfeller har det hendt av folk har tilogmed giftet seg med fotballen sin.


thumbs up!!
thumbs up!!
kirke av gull!! 

mandag 14. mai 2012

Hola, hablo nada Español, adios

Da har vi altså vært i Ecuador i en uke, og har funnet ut at spanskkunnskapen vår = 0..
Det er jo veldig festlig når de aller fleste her ikke kan et ord engelsk, men vi har nå klart oss.
Vi kom til Quito tirsdag kl 00.00. Torgrim fikk ikke bagasjen sin, så var litt stressfaktor der vi stod midt på natta i et helt nytt land. Vi hadde heldigvis forhåndsbestilt rom, så var bare å finne en taxi og kjøre til hostellet til slutt. Det er første gangen noen av oss ikke har fått bagasjen sin, så det måtte jo skje en gang.

Etter en god og lang natt (siden vi stod opp kl 03 dagen før) sjekket vi ut litt av byen Quito.

Visste du at:
- Quito er verdens nest høyest beliggende hovedstad (2800 m.o.h)
- 20 km nord for Quito ligger Ekvator.

Vi starta dagen med en god amerikansk sub og derfra gikk turen videre til ekvator. Vi reiste til La Mitad del Mundo(oversatt: The middle of the world city) der de har bygd en liten landsby-ish rundt ekvatorlinjen. Litt spesielt å stå med et bein på hver side av ekvator. (bilder kommer seinere)
Dagen endte fort med at vi stakk tilbake til hostellet og fikk sovet ordentlig ut.

Dagen etterpå reiste jeg(Karen), HaSof og Johannes ned til en liten kystby som heter Canoa. Det var en utrolig behagelig busstur med skikkelig luksusbusser i forhold til taxi-broussene på Madagaskar. Til tross for at Ecuador er et ikke så velutviklet land så har det utrolig mye bedre fellestransporttilbud enn USA.

Torgrim så vidt jeg vet er i Cuenca en fjellby lenger sør i landet. Han fikk til slutt bagasjen sin og besøker nå sin kompis Jonathan.

Vi trives godt her i Canoa med surfing, soling, spising og chilling. Planen fremover er uklar så vi blir her på ubestemt tid. Jada, ordentlige backpacker's nå..

mandag 7. mai 2012

Part 2 - fjelltur, fallskjerm og harley

Siden den egentlige gjestebloggeren har reist til Norge igjen, får vi gjøre det selv:)

Etter en uke med store byer var det på tide å komme seg litt bort fra alle menneskene og bilene. Hva var da vel ikke bedre enn Yosemite nasjonalpark og Bishop. Det ble en koselig kveld med pizza på den lokale restauranten.
Yosemite (bilde fra internett)

pause i bilturen for å få ut litt energi


Dagen etter gikk turen videre mot vår siste smak av storbyliv - Las Vegas. På veien kjørte vi gjennom Death Valley.

Visste du at... Death Valley har sitt laveste punkt 86 m.u.h. (ja! meter under havet).

Karen og Hanne Sofie med utsikt over Death Valley




Vi kom sent fram til Las Vegas, og skal man til Las Vegas noen gang anbefales natten. Det er lys overalt, det er folk overalt, det er biler og limosiner over alt. Her bodde vi på Circus Circus, et forrykende hotell med egen fornøyelsespark i stua.

I Las Vegas er det mye å ta seg til. Er man heldig nok til å ha fylt 21 år (som fåtallet av oss er) kan man teste ut gamblingskillsene. Er man enda heldigere går man i null etter uttestingen (Torgrim) Er du glad i  å teste grensene dine, anbefales tårnet "Stratosphere". Dette er et tårn med de mest ekstreme fornøyelsesparkting du kan tenke deg! Om ikke noe av Las Vegas aktiviteter frister, kan man bade i bassenget hele dagen (Hanne).

På toppen av Stratosphere

ut på vift i Vegas

Videre gikk turen til ett av turens høydepunkt.. Bryce Canyon! For å komme dit kjørte vi gjennom nydelige Zion nasjonalpark.


Vi bodde på westerninspirerte Rubys Inn, bare et steinkast unna Bryce Canyon nasjonalpark. Bryce Canyon er ikke fullt så kjent, og har til tross for det spektakulære og unike utseende sitt bare blitt Grand Canyons lillebror. Måtte vi velge, ville vi definitivt valgt Bryce Canyon!

Visste du at.. Bryce Canyon er veldig spesielt pga de unike geologiske stukturene formet av erosjon. I tillegg er nesten alt rødt!

I motsetnign til de fleste turister som bare står på toppen og kikker, gikk vi tur nede i dalen i flere timer. Det var veldig spesielt!

Torgrim og Johannes




Etter Bryce hadde vi kun to netter igjen på bilturen, og første stopp var Moab. Dette skulle bare være et mellomstopp, og vi hadde ikke planer om å gjøre noe spesielt. Ca halvsyv på kvelden satt vi  ute å spiste og Karen leste tifeldigvis i en aktivitetsbrosjyre fra Moab. Hun bladde opp på siden med Skydiving, og spurte: skal vi ikke bare hoppe i fallskjerm? Jo det ville vi, og 10 min senere hadde vi ringt og avtalt å komme morgenen etter kl 9. Så lett var det!

Neste dag var det fire spente jenter og gutter som var klar for å hoppe! Den mest spente av oss alle var nok maskoten Elise.
Karen og Hanne hoppet først, deretter gutta! Vi kjørte et lite propellfly over hele Moab, og hoppet ut da flyet stanset på 3,3 km over bakken. Vi var i fritt fall i 30 sek, og i fallskjerm i 5 min. Alle fire var enige om at følelsen da vi hoppet utfor kanten var det beste, og at hoppet absolutt var vært hver eneste dollar! Om Elise brukte tiden på å lese fysikk eller å prøve etthjulssykkel kan du selve gjette.

To gira jenter

tidsfordriv da vi ventet på tur

Johannes i luftig svev

jepp, vi fikk diplom


Siste natten bodde vi i et koselig indianerreservat (Cameron). Her spiste vi den berømte Indianer-tacoen, og gikk stappmette i seng etter å ha spist kun halvparen av den enorme porsjonen.

På vei hjem mot Phoenix kjørte vi innom Grand Canyon. Etter å ha vært såpass lenge i Bryce Canyon var det Grand Canyon som ble lillebroren, men de fine fjellene og store områdene klarte likevel og imponere oss!


Finn Torgrim!




Vel hjemme i Phoenix var alle fem enige om at det hadde vært en utrolig opplevelsesrik og minneverdig tur, og vi koste oss hver eneste dag, og skylder Synnøve og Mads en stor takk for hjelp og tips på veien!

Favorittsteder:
Karen: San Francisco
Johannes: Golden Gate!!
Torgrim: Moab
Elise: San Diego
Hanne Sofie: Bryce Canyon og San Diego


Nå har hatt herlige og late dager i Phoenix igjen hos familien Øymar Petersen, med høy hotellstandard! Vi har badet, spist gode middager, spist grapefrukt fra treet i hagen, feiret Cinco de Mayo (mexicos nasj.dag), shoppet siste rest, vasket klær, kjørt Harley Davidson og ladet batteriene opp før vi drar til Ecuador i morgen!
Karen og Johannes i bassenget i hagen

god stemning rundt middagsbordet

på mexicansk restaurant på Cinco de mayo

Karen og mr. Davidson